Kirkens fødselsdag og Den Hellige Ånds komme
Pinsen er en viktig kristen høytid som feires 49 dager etter påske. Den markerer når Den hellige ånd kom til disiplene og ga dem evnen til å spre Jesu budskap til alle folkeslag. Lær mer om pinsens betydning, historie og tradisjoner.
Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den jødiske høytiden sjabuót som ble feiret den femtiende dagen etter pesach. Sjabuót er til minne om den mytiske åpenbaringen av loven (de ti bud) på Sinaifjellet.
I Apostlenes gjerninger kapittel 2 beskrives det hvordan Den hellige ånd steg ned til apostlene i form av ildtunger: "Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem."
Pinsen markerer kirkens fødselsdag og starten på dens verdensomspennende misjon. Den hellige ånd ga disiplene kraft og mot til å spre budskapet om Jesus til alle folkeslag, uavhengig av språk og kultur.
I vestlig tradisjon er fargen rød, som symboliserer glede og ilden fra Den hellige ånd. Kirker dekoreres ofte med røde bannere, blomster og lys. I østlig ortodoks tradisjon varer høytidsfeiringen i tre dager, og grønn er den tradisjonelle fargen.
Vinden symboliserer Den hellige ånd og Guds nærvær. Ildtungene representerer Åndens kraft og inspirasjon som ble gitt til apostlene, og som ga dem evnen til å tale på ulike språk.
I Norge er både første pinsedag (søndag) og annen pinsedag (mandag) helligdager. Pinsen har blitt kalt den "ukjente" høytiden da mange ikke kjenner til bakgrunnen for pinsefeiringen.